Putin spiller Trump for liten vinning

Det var ikke mye å forvente av det trilaterale toppmøtet 10.–11. november 2026 i Abu Dhabi mellom Ukraina, USA og Russland. Russlands krav har vært de samme som i begynnelsen av krigen. De vil forbli det med mindre Vladimir Putin blir tvunget til å møte en katastrofe som ligner på regimets kollaps, med eller uten et direkte militært nederlag. På overflaten ser det ut til at Trump-administrasjonen ikke bare demonstrerer en dyp mangel på forståelse for Putins uforsonlighet, men også de historiske og kulturelle aspektene som ligger til grunn for Ukrainas velbegrunnede mistillit til Russland. Den amerikanske tilnærmingen til å forhandle om en slutt på konflikten vil slutte å mislykkes når den slutter å sette seg selv i forlegenhet overfor Kreml med sin respekt for Putin. Så langt har det bare bidratt til å forlenge krigen. … Mer Putin spiller Trump for liten vinning

Dårlige ledere og nyttige idioter

Et tilbakevendende mareritt i historien har vært ankomsten av valgte ledere som fikk makt gjennom å fremme en populistisk holdning til slike splittende spørsmål som innvandring, rasefiendtlighet og klassekamp. Deres løfte om endring ville komme med en pris – avsløringen om at den utøvende makt ga myndighet til å endre regjeringens mekanismer for å passe deres formål. Endring ville komme i form av rettslige tiltak og økonomisk press på institusjoner som var ment å begrense den vilkårlige utøvelsen av utøvende makt over det offentlige beste, og politiarbeid i samfunnet med alternative midler. Mønsteret er kjent og har spilt seg ut i løpet av det 20. århundre, særlig i Sovjet-Russland og Nazi-Tyskland. Det førte til etableringen av undertrykkende autoritære regimer som ikke bare etablerte kontroll over sitt eget samfunn, men dikterte en utenrikspolitikk som gjorde verden mindre trygg. … Flere dårlige ledere og nyttige idioter

Putin graver enda et hull til ingensteds

Vladimir Putin fortsetter krigen mot Ukraina i det forgjeves håpet om å komme ut som seierherren i en konflikt som utilsiktet har avslørt Russlands svakheter og sårbarheter for verden. Etter hvert som Russland mister grepet om Krim; opplever betydelige tap av infanteri, våpen og territorium; ser både sin eksportindustri for fossilt brensel forsvinne og store kommersielle foretak kollapse; og er vitne til at finansinstitusjonene nå følger etter, velger Putin å rette oppmerksomheten mot å eskalere en hybridkrig mot Europa som for å avlede oppmerksomheten fra sin fiasko i Ukraina. Russlands handlinger i sistnevnte tilfelle har blitt så åpenbare at fornektelse bare inviterer til latterliggjøring. Antagelig er formålet med tilnærmingen sentrert rundt å svekke besluttsomheten til nasjoner som støtter Ukraina, selv om det også tilsynelatende kan gi næring til den russiske offentlighetens ønske om å slå til mot Vesten, som Putin har demonisert som agent for deres misnøye. … Mer Putin graver enda et hull til ingensteds

Russland, det ødelagte

Samfunn blir mest merkbart forstyrret når regimet kollapser i et voldelig kupp, en revolusjon eller blir beseiret i krig. Store imperier faller offer for katastrofe når de går tom for energien som en gang drev dynamikken i deres opprinnelse og sydde samfunnsstrukturen. Den lumske prosessen som ofte ser ut til å føre til disse resultatene, kan gjenkjennes når autoritære herskere, med sine egne egeninteresser i tankene, foretar seg forsøk på å monopolisere makten ved å nekte borgerne deres rettigheter. De gjør det ved å undergrave uavhengige medier, utøve kontroll over de lovgivende maktene som er ment å tjene folket direkte, befolke rettsvesenet med dommere som er mer i tråd med den utøvende maktens mål enn grunnloven, og ved å utvikle en mektig overklasse av rikdom som legger til rette for den nødvendige kontrollen over samfunnet. Etter en tid mister patriotiske sanger sin glød mot et bakteppe av undertrykkelse, korrupsjon, desinformasjon, et massivt uforholdsmessig formueskløft og en forfallende sosial infrastruktur. Finansiell ruin, økonomisk fortvilelse og en sviktende krigsinnsats vil akselerere nedgangen, og etterlate samfunnet på jakt etter håp om en bedre fremtid som nå virker utenfor rekkevidde. … Mer Russland, det knuste

Russlands koalisjon av urolige nasjoner og Ukrainas trass

Russlands krig mot Ukraina har sett tre andre allierte autokratier – Hviterussland, Nord-Korea og Iran – aktiv deltakelse i den største europeiske militære konflikten siden andre verdenskrig. En fjerde partner, Kina, har gitt mer subtil, men anerkjent støtte til Russlands krig av grunner som er bedre kjent for deres respektive ledere enn verden for øvrig. Til tross for mangelen på tilstrekkelig begrunnelse for Russlands invasjon, har lederne av disse autokratiene sett det passende å engasjere seg i denne krigen av tilsynelatende ingen bedre grunn enn transaksjonelle formål av ett eller annet slag. … Mer Russlands koalisjon av urolige nasjoner og Ukrainas trass

En annerledes krig: Modellering av utfall i en asymmetrisk og ukonvensjonell krig

Til tross for klar overlegenhet i våpen, ammunisjon og troppetall, har favoriserte nasjoner ikke sjelden ikke innfridd forventningene når det gjelder å oppnå sine mål i krig. Mange faktorer kan forklare dette – terreng, moral, logistikk, industriell kapasitet og finans blant annet som Carl von Clausewitz hentydet til i sitt innflytelsesrike verk «Om krigen», utgitt i 1832. Enda viktigere er det at prediktiv modellering av utfall basert primært på variabler hentet fra krigserfaringene fra det 19. og 20. århundre virker utilstrekkelig i det 21. århundre. Russlands gamle sovjetiske stil for å føre krig vakte raskt internasjonal oppmerksomhet i de tidlige stadiene av invasjonen av Ukraina da de ikke klarte å oppnå målet om å erobre Kyiv og ble tvunget til å trekke seg tilbake til den østlige delen av landet, hvor de i stor grad har forblitt fastlåste i løpet av de påfølgende fire årene. Flere tilbakeslag fulgte i kjølvannet av raske innovasjoner i Ukrainas motstandsstrategi som ikke bare har utfoldet seg på slagmarken, men også i forsøkene på å undergrave Russlands økonomi. … Mer En annerledes krig: Modellering av utfall i en asymmetrisk og ukonvensjonell krig

Etnisk fiendskap i Russland mot Kreml

«Husk mine ord: Russland vil forsvinne når den ukrainske solen står opp» – Djokhar Dudayev, revolusjonsleder og president i Den tsjetsjenske republikken Itsjkeria (1991–1996)

Djokhar Dudayev ble drept i april 1996 av et russisk missilangrep som var rettet mot hans oppholdssted. Fire måneder senere tok den første tsjetsjenske krigen (1994–1996) slutt med undertegningen av Khasavjurt-avtalene, etter at tsjetsjenske krigere hadde tvunget russiske tropper ut av hovedstaden Grozny. Tsjetsjenia var den første republikken som barket sammen med Kreml etter at Sovjetunionen ble oppløst i 1991. Tsjetsjenerne nektet å forbli en del av en stat som lenge hadde undertrykt dem. Under både tsaristisk og sovjetisk styre hadde massedeportasjoner og undertrykkelse erodert deres hjemland og etniske identitet i håp om å dempe gjenopplivingen av enhver nasjonalistisk følelse. I 1999 knuste en brutal militærkampanje lansert av daværende statsminister Vladimir Putin tsjetsjenske håp om suverenitet i den andre tsjetsjenske krigen (1999-2009). Grozny ble jevnet med jorden med vilkårlig luftbombing, ballistiske missilangrep og en kontinuerlig artilleribeleiring av hovedstaden, og drepte rundt 8000 sivile. Kampanjen styrket Putins posisjon i Moskva, og bidro til å sikre hans vei gjennom folkelig oppstigning til et i praksis ubestridt presidentskap. … Mer etnisk fiendskap i Russland mot Kreml

Russlands verden av løgner, undertrykkelse og dens bristepunkt

Russisk lederskap har hatt en lang historie med å lyve til folket sitt det siste århundret, mer enn de fleste andre regimer. Bedraget har manifestert seg på en rekke måter, hvorav den mest grove i nyere tid har vært Vladimir Putins eufemistiske «spesielle militære operasjon» (SMO). I virkeligheten var det en fullskala invasjon av den nest største nasjonen målt etter territorium i Europa med den hensikt å styrte regjeringen og installere et pro-russisk regime og dermed gi den tilbake statusen som en avhengig republikk. Anslagsvis 190 000 tropper ble samlet i løpet av fire måneder på Ukrainas grense under påskudd av en militærøvelse som lignet på det som ble iverksatt mindre enn et år tidligere. I januar 2022 erklærte Russlands utenriksminister Sergej Lavrov at Russland ikke ønsket krig med Ukraina, og likevel skjedde det uten noen utløsende faktor i mellomtiden. … Mer Russlands verden av løgner, undertrykkelse og dens bristepunkt

Oversikt over aktuelle globale og regionale aspekter angående Russlands krig i Ukraina
Del I: To kriger                  

Den nye krigen i Persiabukta har endret omstendighetene globalt og har nok en gang avdekket Vladimir Putins forakt for USA. Andre hendelser i spill har mer å gjøre med Putins krig i Ukraina og Russlands innblanding i det bredere omfanget av det europeiske teateret. En ny vår gryr over et urolig kontinent i et år som vil vise seg å være avgjørende for dets sikkerhet når det gjelder Putins mentale tilstand, hans behov for konflikt og hans egen overlevelse. En raskt skiftende geopolitisk dynamikk er i spill, som kan tilskrives uforutsigbarheten i Trumps krig med Iran og Putins behov for å videreføre krigen i Ukraina ettersom Russlands egen fremtid ser ut til å være i fare. Begge krigene er valgfrie, selv om den ene så langt konsekvent har vist seg å være bevisst kriminell i sin oppførsel, med både luft- og bakkeangrep rettet mot en sivilbefolkning. … Mer oversikt over aktuelle globale og regionale aspekter angående Russlands krig i Ukraina Del I: To kriger                  

Vladimir Putin og høyden han er trukket til å dø på

Er Vladimir Putin i stand til å håndtere den økende bekymringen over situasjonen i Russland som krigen i Ukraina har ført til? Hans forkjærlighet for konflikt har dominert politikken gjennom mesteparten av hans 25 år som leder, fra krigen i Tsjetsjenia (1999–2009), etterfulgt av invasjonen i Georgia (2008), Donbas-krigen (2014–2022), den syriske borgerkrigen (2015–2024) til invasjonen av Ukraina (2022–nå). Strategien har opprettholdt Putins versjon av den historiske russiske «sterkmanns»-etosen som roret til Russlands skjebne, en etos der nasjonens sikkerhet går på bekostning av individuell frihet. I prosessen har Putin sikret seg selv makten som en gang var besatt av hans tsaristiske forfedre, men nå med den ekstra fordelen av et mye mer sofistikert internt sikkerhetsapparat. Problemet han står overfor i dette øyeblikket er muren han har støtt på både militært og økonomisk. Spørsmålet russerne nå står overfor, må dreie seg om hvorvidt Putin er mentalt i stand til å overvinne sine egne mangler for å redde landet fra ruin. … Mer Vladimir Putin og høyden han er trukket til å dø på