Koreografien til dagens Ukraina – Russland – USA «fredssamtaler»

Den andre runden med trilaterale fredsforhandlinger ble holdt i Abu Dhabi 4.–5. februar 2026, etter innledende samtaler som hadde funnet sted 23.–24. januar 2026. En ukes våpenhvile, meglet av USA, som spesielt sparte energiinfrastruktur, ble annonsert av Trump-administrasjonen 29. januar, og den ville tre i kraft før denne andre runden med samtaler på et tidspunkt da vintertemperaturene hadde falt dramatisk. Moskvas tolkning av våpenhvilen ga den imidlertid i beste fall fire dager og ville bare involvere Kyiv, mens Ukraina tilsynelatende var forpliktet til å ta hensyn til hele Russland. Som vanlig avfyrte Russland natten til 2.–3. februar over 450 droner og mer enn 70 missiler, hvorav 32 var ballistiske missiler, som spesifikt var rettet mot energianlegg på tvers av 27 steder i minst seks regioner i Ukraina, og forstyrret vann, elektrisitet og varme. Mer enn 1170 leilighetsbygg bare i Kyiv mistet varme da utetemperaturene hadde falt til -20 grader C. Natten etter ble det et lignende angrep som skadet boligbygg og skoler, med flere tap. At disse angrepene varslet den andre runden med «fredssamtaler», vitner om Vladimir Putins mangel på respekt for forsøk på å finne en løsning på en krig der han og hans Kreml-kolleger fortsetter å begå krigsforbrytelser som til sammen har resultert i oppfordringer til folkemord. … Mer Koreografien til dagens Ukraina-Russland-USA «fredssamtaler»

Fra Moldova til Krim ligger en usikker fremtid for Russland

En situasjon i endring eksisterer langs kystnære Ukraina, Moldova, nabolandet i vest, og Krim i øst. Den truer den uvitende russiske inntrengeren mer enn nasjonene den har truet.

Russland eskalerte sine luftangrep på Ukrainas største kystby og havneby, Odessa, fra desember 2025 til 2026. Byen har betydelig strategisk verdi som Ukrainas viktigste gjennomfartsvei for utenrikshandel, og står for 65 % av landets import og eksport. Jernbaneforbindelsene strekker seg igjen nasjonalt for å sørge for både effektiv konsentrasjon av varer for eksport og rask distribusjon av importerte behov. På vanlig måte har Russland ødelagt boligbygg, sykehus, strøm- og varmestasjoner, vannforsyning og broer, noe som har resultert i mer enn 60 dødsfall så langt, i tillegg til langvarige strømbrudd og eksponering for den nåværende vinterens ekstreme kulde. … Mer Fra Moldova til Krim ligger en usikker fremtid for Russland

Når retorikken tilslører realitetene i Russlands krig, 
del II: Den unnvikende «jernbelagte» sikkerhetsgarantien

Begrepet «sikkerhetsgaranti» gir en følelse av trygghet som andre nasjoner gir en sårbar nasjon, med forsikringer om at betydelig makt vil bli brukt mot en aggressor som truer dens velvære. Når den sårbare nasjonen ikke blir medlem av en gruppe som NATO, hvis charter uttrykkelig definerer alle medlemmers forpliktelser til å gripe inn på en forventet måte, blir slike «sikkerhetsgarantier» over tid et debattemne, eller enda verre, et problem. … Mer Når retorikk tilslører realitetene i Russlands krig Del II: Den unnvikende «jernbelagte» sikkerhetsgarantien

Når retorikken tilslører realitetene i Russlands krig 
Del I: Undervurdering

Det er lett å forstå hvordan den nåværende amerikanske klovneriet, tydelig manifestert ved forhandlingsbordet, kan gjøre en dypt kynisk til diplomati når det fremstår som rettet mot å gagne aggressoren og en ekstern avtalemaker snarere enn offeret for aggresjonen og dens støttende nabo, Europa. Karakteren av den foreslåtte løsningen for å avslutte Russlands krig mot Ukraina ser bare ut til å forhindre en uunngåelig gjenopptagelse av fiendtlighet gitt den historiske upåliteligheten til sikkerhetsgarantier, spesielt når det gjelder Russland. Paralleller sees med Trump-administrasjonens nylige kløing av handelsavtaler med Kina i vill jakt på gode forhandlinger i mangel av mer gjennomtenkte langsiktige fordeler. … Mer Når retorikken tilslører realitetene i Russlands krig Del I: Undervurdering

Vinteren kommer til Moskva

Et fjerde år med krig nærmer seg slutten, og mens aggressornasjonen har opplevd relativt lite av det fysiske traumet forbundet med denne konflikten, har omstendighetene endret seg nok i inneværende år til å true Den russiske føderasjonens (RF) egen overlevelse. For Vladimir Putin er det imidlertid ikke følelsene til innbyggerne innenfor det brede RF-området som betyr like mye som de som bor i Moskva. Den russiske hovedstaden er truet, og ikke bare av pålagte internasjonale økonomiske sanksjoner, økende økonomisk belastning og krigstrøtthet, men av mer direkte elementer som vil undergrave både det sivile liv og Kremls autoritet. Og kanskje er det på tide at amerikanske medier legger mer merke til Russlands mange sårbarheter når de vurderer en slutt på krigen. … Mer vinter kommer til Moskva

Ukraina er Europas hammer

Det er i Europas interesse å vende Vladimir Putins oppmerksomhet bort fra hans mangefasetterte hybride krigføringsplan som er utformet for å skremme europeiske nasjoner for deres støtte til Ukraina. Dette kan oppnås ved å åpenbart true Russlands grep om ukrainske territorier de har okkupert, nærmere bestemt Krim. Ukraina har vært i åpen konflikt med Russland i mer enn 3,5 år nå og har demonstrert sin militære evne til å påføre den russiske inntrengeren massiv skade. Europa har derfor sin hammer å gjengjelde hvis de velger å bruke den med god effekt. Midlet til dette målet ligger i å forsyne Ukraina med nødvendig ammunisjon som er tilstrekkelig til å isolere Krim-halvøya og tvinge frem overgivelsen av eventuelle gjenværende russiske styrker som ikke lenger er i stand til å evakuere territoriet. Russlands tap av Krim ville være det første skrittet i å gjenerobre de gjenværende territoriene og føre til kollapsen av Putins regime for dets manglende evne til å oppnå sitt mål om å undertrykke Ukraina, samtidig som de forsømmer velferden til sitt eget folk. … Mer Ukraina er Europas hammer

Putins «dagenes slutt»

Alle de forutsigbare fordelene Russland har fått siden den skjebnesvangre invasjonen av Ukraina i 2022 har forsvunnet i et akselererende tempo. Illusjonen om landets militære dyktighet med ubegrenset mannskapskraft og teknologiske evner burde ha begynt å reise tvil kort tid etter at krigen startet, da landet møtte realiteten av Ukrainas to motoffensiver i siste del av 2022. Mer å si om den pågående krigen rett nedenfor, men for Vladimir Putin er ikke militær fiasko hans verste problem. Det er det som venter ham i siste kvartal av 2025. En skjebne som minner om det russiske imperiets fall i 1917 og Sovjetunionens oppløsning i 1991 henger i en tynn tråd foran ham nå, og kan til slutt føre despoten og all hans stygghet til en vanærende slutt. … Mer om Putins «dagenes slutt»

Å redusere Russland til et minimum: Ukrainas grenseoverskridende offensiv

Innenfor sine grenser konfronterer Ukraina Russlands militære styrker i øst og sørøst, og forsvarer ellers sine sivile over hele landet mot Russlands luftangrep på byene. Vladimir Putins krig har hovedsakelig destillert seg i to umiddelbare strategier: 1. erobre og holde terreng, spesielt i Donbas, for å okkupere noen av oblastene i de østlige territoriene fullt ut, og 2. terrorisere ukrainske borgere for å svekke deres besluttsomhet og søke fred. I løpet av de siste 3,5 årene har Ukraina, med støtte fra over 40 nasjoner over hele verden, motstått det russiske angrepet på sin suverenitet og sitt folk med den typen motstandskraft som normalt tilskrives en forholdsvis mye større nasjon. Ukraina har klart dette ikke bare gjennom mot manifestert i kamp, ​​men gjennom list, innovasjon og bemerkelsesverdig dristighet i utførelse. Mens Putin har konsentrert sin innsats om vilkårlig ødeleggelse av sivilt liv og infrastruktur og den bevisste ofringen av russiske tropper for begrenset territoriell gevinst, har Ukraina påtatt seg den svært strategiske taktikken å undergrave sin krigsindustri og pengene som støtter den. … Mer om å slå Russland ned i størrelse: Ukrainas grenseoverskridende offensiv

Angsten rundt Ukrainas inntreden i NATO

Både USA og NATO har vist betydelig tilbakeholdenhet i støtten til Ukraina mot Russlands invasjon ved å sørge for svært målte og trinnvise våpen, og har bare lykkes med å forlenge konflikten og fortsette lidelsen til Ukrainas sivilbefolkning. Årsakene til dette har vært frykten for eskalering og oppfatningen om at de ville bli trukket inn i direkte militær involvering mot Russland i det som skulle bli en verdenskrig. Denne vedvarende frykten for konfrontasjon med Russland blant NATOs flere medlemsland har ikke bare forhindret enighet om Ukrainas opptak i NATO, men også tillatt Russland å oppføre seg som en skurkaktig enhet, begå en rekke grusomheter i direkte strid med internasjonale normer og avsløre FNs svakhet. … Mer Angsten rundt Ukrainas inntreden i NATO

Putins Russland – undertrykkelse, brutalisme, terrorisme og alt det der

Et gammelt Russland trives her og nå. Flere uønskede trekk fra tidligere århundrer med autoritært styre er standard praksis i dagens Russland. Undertrykkelsen av det tsaristiske autokrati med dets tidlige institusjonaliserte hemmelige politi ble mer gjennomgripende i det sovjetiske samfunnet på 1900-tallet. Sistnevnte ga vei for stalinistisk terror, hvorav noen av de verste elementene gjenspeiles i Vladimir Putins Russland på 2000-tallet. Og nå har russisk sjåvinisme funnet et nytt uttrykk i et regime bestående av selvopptatte, servile funksjonærer hvis hengivenhet til sin fastboende despot fortsatt er en topprioritet. … Mer om Putins Russland – Undertrykkelse, brutalisme, terrorisme og alt det der