Jeg er en av mange som ser på Russlands invasjon av Ukraina som en påminnelse om ondskapen som dukker opp uregelmessig, men konsekvent gjennom historien, ofte ledet av autoritære regimer og drevet av sterke nasjonalistiske følelser. Foreldrene mine ble offer for slike omstendigheter da nazistyrkene invaderte Vest-Ukraina i 1941. Moren min ble tatt til Tyskland i slutten av tenårene for å jobbe på en gård, og faren min gikk inn i krigen som stridende for å kjempe med polakkene i de britiske væpnede styrkene. Han ble såret i Italia og tok seg til slutt til England hvor han møtte moren min. Hun hadde kommet inn i en alliert flyktningleir som fordrevet person og ble brakt til England gjennom lokalsamfunnets sponsoravtale. Paret tok seg til Canada hvor jeg ble født.
Jeg vokste opp i et tett sammensveiset ukrainsk-kanadisk samfunn der et flertall delte lignende opplevelser av vanskeligheter og sorg over tapte slektninger. Alle var også bundet av minnet om den store hungersnøden, Holodomor, fra 1930-tallet som Stalin innførte da Russland systematisk stjal korn for å fø byene sine og demonstrere for vestlige journalister, som ble hindret i å dra ut på landsbygda, hvor vellykket deres nyetablerte sosiale orden hadde blitt. Alle husket millioner av ukrainere som døde av sult og brutaliteten som denne politikken ble utført med. Alle husket den store terroren som fulgte på slutten av 1930-tallet da en paranoid Stalin foretok falske politiske rettssaker mot medlemmer av akademia, lovgivere, militært personell, advokater og andre som ble ansett som anti-stalinistiske kommunister. Anslagsvis 750 000 ble henrettet og mange andre fengslet på avsidesliggende steder, få som vendte tilbake. Alle var klar over Katyn-massakren i 1940 da 22 000 polakker, for det meste militæroffiserer og intelligentsiaen, ble henrettet av russiske offiserer på et tidspunkt da Stalin hadde inngått en allianse med Hitler før utbruddet av andre verdenskrig.
Gjennom mine formative år husker jeg at en ukentlig ukrainsk-kanadisk avis kom med nyheter om sovjetisk politikk knyttet til Ukraina under regimene til Khrusjtsjov, Bresjnev, Andropov og andre. Det har vært en lang historie med russifisering rettet mot Ukraina med dets rikdom av mineraler, korn og industri i håp om at unionen med Russland kunne styrkes. Politikken strekker seg tilbake til det keiserlige Russlands dager og fortsatte under sovjettiden i et forsøk på å undertrykke Ukrainas nasjonalistiske følelser og sikre dets fortsatte allianse med Russland. Til tross for Ukrainas uavhengighetserklæring og Russlands anerkjennelse av sin suverenitet, har ønsket om å undertrykke Ukraina fortsatt.
Dette gjør meg sint. Så jeg velger å skrive for å legge min stemme til andre som har blitt berørt på samme måte. Hensikten min vil være å ta opp mange aspekter av denne konflikten direkte og gi litt innsikt i den underliggende historien og kulturelle betydningen av visse hendelser etter hvert som de utspiller seg. Jeg håper du vil bli med meg.
Kost Elisevich, lege, ph.d

Opphavsrett @Kost Elisevich, MD, PhD 2022. Alle rettigheter forbeholdt. Enhver ulovlig reproduksjon av dette innholdet vil føre til umiddelbare rettslige skritt.