Forbrytelse og straff (del 2)

Rettferdighet i krig kommer i to former – straff for forsettlig sivil skade og død, og materiell erstatning som kompensasjon for skade på sivil infrastruktur. Når rettferdighet ikke skjer på andre måter, skjer den best gjennom domstolene, slik at forbrytelsen kan bli gjennomtenkt og korrekt straffeforfulgt, bevismaterialet kan bli fullstendig kontrollert og spesifisert, og tiltale kan leveres til alle som har begått eller fremmet forbrytelsen. Prosessen er urimelig langsom, og har selvfølgelig å gjøre med etterforskning, men noen ganger i stor grad på grunn av regulatoriske prosedyrer og forsinkelser, eller lovgivningsmessige spørsmål som må løses. Dette har den uheldige konsekvensen at erstatning forsinkes i situasjoner med åpenbar kriminalitet når det er mest nødvendig, som i tilfellet med den nåværende svært ødeleggende krigen som Russland fører mot Ukraina – når en nasjons overlevelse står på spill.

Lviv, Ukraina – 27. februar 2022

Skaden og kostnaden

I del 1 av denne serien legges det frem argumenter for skyld mot Russland, med vekt på å avvise argumenter som forsøker å legitimere eller på en eller annen måte tilgi invasjonen. De forferdelige konsekvensene av forbrytelsen fortsetter å hope seg opp. Per 27. november 2022 utgjør sivile tap i Ukraina rapportert av Kontoret til FNs høykommissær for menneskerettigheter (OHCHR) 6655 drepte, og blant disse 419 barn. Ytterligere 10 368 er skadet, inkludert 769 barn. I realiteten er tallene garantert høyere gitt begrensningene ved å gjennomføre etterforskning i en krigssone. Fra starten av invasjonen 24. februar 2022 til 22. november 2022 krysset mer enn 15,6 millioner ukrainere grenser til andre land, hvorav noen i russisk-okkupert territorium, tvangstransportert til Russland. Blant de sistnevnte er anslag på godt over 8000 barn bortført, og ubekreftede tall er ulovlig «adoptert» av russere.

En rapport fra Statista anslo at skadene på boliginfrastruktur alene var 50,5 milliarder dollar (USD) i løpet av de seks månedene etter starten av Russlands invasjon og frem til september. Dette har ført til at et stort antall ukrainere har opplevd lite tilstrekkelig husly på grunn av mangel på tilstrekkelig oppvarming for vinteren. Transportinfrastrukturen fikk skader anslått til 35,3 milliarder dollar (USD), mens ytterligere 41,3 milliarder dollar (USD) sto for tap innen industri, landbruk, energi, forsyningsselskaper, helsevesen og andre enheter. Innen september var over 24 000 kilometer med veier og 320 broer ødelagt, og 2300 utdanningsinstitusjoner var rammet av beskytning, hvorav 286 var fullstendig ødelagt. Kanskje mest bekymringsfullt har vært ødeleggelsen av medisinske fasiliteter. Totalt 927 er skadet, hvorav 127 er ødelagt. Per denne måneden er 40 % av Ukrainas energiinfrastruktur kompromittert, noe som har ført til at 4,5 millioner mennesker er uten strøm. Ødeleggelsene fortsetter selvfølgelig, spesielt med tanke på at energisektoren nå er et bevisst mål ettersom vinteren nærmer seg. Ukrainas BNP falt med 30 % mellom januar og september, og nasjonalbanken har anslått en nedgang på 33,4 % for året.

Anslag for kostnadene for reparasjoner i Ukraina basert på estimater lagt frem 9. september 2022 av Verdensbanken, Europakommisjonen og den ukrainske regjeringen vil overstige 349 milliarder dollar (USD). Deres Rapid Damage Needs Assessment (RDNA) anslår at 105 milliarder dollar (USD) av dette er nødvendig innen en mer presserende tidslinje for å kunne restaurere helseinfrastruktur, oppvarming, boliger og transportruter, i tillegg til sikker rydding av rusk og avfall, inkludert landminer. Arbeidet kan ikke iverksettes fullt ut før fiendtlighetene, som for øyeblikket bare forsterker problemet, opphører.

Finansieringens mekanikk

Det virker naturlig at gjerningsmannen betaler for erstatningen som kan tilskrives forbrytelsen som er begått, spesielt når forbrytelsen har vært så godt planlagt og orkestrert at den er fullstendig åpenbar for alle å forstå. Gjerningsmannen presenteres her som to undergrupper av en helhet – staten og Putin med hans forsørgede. Begge enhetene har betydelige globale eiendeler, hvorav mye har blitt frosset, selv om førstnevnte så langt står for den største av de to. Den russiske føderasjonens sentralbank har satt inn over 300 milliarder dollar (USD) i utenlandske investeringer, hvorav 100 milliarder dollar befinner seg i USA. Private russiske eiendeler i utlandetkan ellers utgjøre så mye som 1 billion dollar.

Den amerikanske finansministeren, Janet Yellen, har indikert at direkte konfiskering av frosne utenlandske eiendeler ville være ulovlig, ettersom gjeldende amerikansk lovgivning, nærmere bestemt International Emergency Economic Powers Act fra 1977 (IEEPA), forbyr slike handlinger. Folkeretten har på lignende måte henget etter når det gjelder håndheving av erstatninger fra Russland. De eneste omstendighetene som for øyeblikket tillater USA å beslaglegge russiske eiendeler, ville enten være direkte deltakelse i væpnede fiendtligheter eller å være i stand til å bestride lovlig eierskap til eiendelene. Ny lovgivning kan imidlertid føre til dette, slik tilfellet var i Canada, hvor lovgivningstiltak i juni 2022 har tillatt beslagleggelse av eiendeler tilhørende enkeltpersoner og enheter på landets sanksjonsliste og å dispensere fra dem med det formål å yte erstatning.  

Utenlandske statseiendeler i USA er for tiden dekket av suveren immunitet og beskyttet mot søksmål. Dersom dette ble overvunnet, hevder noen at Russland ville ha mindre insentiv for fred, eller under andre omstendigheter kunne invitere til gjengjeldelsestiltak av lignende art som resulterte i en oppløsning av den internasjonale orden. For det første måtte Russland revurdere sin økonomiske velvære hvis de plutselig fant seg selv med mangel på 300 milliarder dollar, vel vitende om at dette ikke lenger ville være tilgjengelig for å erstatte de massive tapene de har pådratt seg i krigen. Fred kan være den første og eneste vurderingen i motsetning til ytterligere eskalering av en konflikt som de dårlig har råd til å opprettholde mens pengene deres ble overlevert til landet de for tiden var offer for. Ellers ville et atomvåpenalternativ sette forholdet til Kina og India , selv før de forsøkte å møte konsekvensene av en slik handling med NATO. For det andre kunne internasjonal lovgivning iverksettes for å tilbakestille virkemidlene som nasjoner bruker for å redusere den åpenbare krigføringen og grusomhetene begått av andre. Disse kriminelle handlingene som undergraver andre nasjoners velferd, slik som i den nåværende konflikten, ser ut til å være den største trusselen mot internasjonal orden. Og hvorfor ville det ikke være mer sivilisert å få til en stopper for fiendtlighetene med lovgivningsmessige og økonomiske midler, i stedet for langvarige fysiske fiendtligheter som gjør mer for å tappe nasjonale reserver enn å bringe frem varige løsninger.

Gjeldende tverrpolitisk lovgivning er under behandling i den amerikanske Kongressen, som foreslår en endring av National Defense Authorization Act for regnskapsåret 2023 for å gi presidenten myndighet til å konfiskere eiendeler tilhørende Russlands sentralbank. Et støttefond for Ukraina vil bli opprettet, og utenriksministeren vil bli gitt myndighet til å sende midler til Ukraina. Kontoret for sanksjonskoordinering i utenriksdepartementet vil få ressurser til å samarbeide med allierte for å erverve lignende russiske statseide eiendeler andre steder. Likeledes ytterligere tverrpolitisk lovgivning som vil gi presidenten myndighet til å beslaglegge eiendeler som tilhører Putin og hans medarbeidere for å gi lignende finansiering til Ukrainas gjenoppbygging. Her vil lovgivningen videre etablere en administrativ inndragningsprosess som tillater beslagleggelse av eiendeler som stammer fra åpenbare terrorhandlinger eller klare brudd på internasjonale avtaler.

USA og Canada er ikke alene om å forfølge saken. Både presidenten i Det europeiske råd, Charles Michel , og EUs utenrikspolitiske sjef, Josep Borrell, har uttrykt støtte til samme tiltak, i likhet med Tysklands finansminister Christian Lindner. Argumentet mot banken viser til at reservene til den russiske sentralbanken er offentlige penger og bør betraktes som legitime beholdninger, i motsetning til eiendeler som tilhører de som har nytt godt av en nær tilknytning til Putins kleptokrati. Likevel fungerer banken for en stat som fortsetter å begå grusomheter, og offentligheten ifølge statlige medier. Antydningen om at debatten om konfiskering av russiske eiendeler på en eller annen måte distraherer fra arbeidet med å redusere effekten av russisk energiimport i Europa, ser ikke ut til å ha særlig oppmerksomhet. Sistnevnte har inkludert diskusjon om en toll på russisk olje og gass, men det er usannsynlig at det vil skje , noe som også ville være tilfellet med å opprette en sperret konto som ville tvinge Russland til å betale en fast andel til Ukraina før de kunne kreve resten. Hva ville hindre Russland i å rett og slett nekte å selge til Europa med slike pålegg? Et tak på oljeprisen ville heller ikke ha særlig stor innvirkning av samme grunn.

Så har vi det svakere argumentet om at beslagleggelse av bankens reserver ikke ville gi den umiddelbare fordelen av tilbaketrekking av russiske styrker eller Russlands anerkjennelse av ukrainsk territorial integritet. Dette ser ikke ut til å anerkjenne at formålet med disse midlene ville være å sikre betaling for erstatninger. Dessuten grenser ideen om at Putin og hans ultranasjonalistiske kamerat under nåværende restriksjoner ville vurdere å trekke tilbake militæret sitt og anerkjenne ukrainsk suverenitet over territorium de nettopp hadde annektert, til det vrangforestillingsfulle.

Til slutt har ikke USA og EU uendelige reserver for å sikre ikke bare en vellykket krigføring, men også for å sikre den typen finansiering som er nødvendig for å sørge for både umiddelbar hjelp og gjenoppbygging av en nasjon. Hver nasjon vil ha sine egne presserende behov og unike omstendigheter som vil styre nasjonale prioriteringer og uunngåelig påvirke bidrag til en annen kriserammet nasjons sak. Kortsiktige økonomiske løsninger (https://www.politico.eu/article/commission-weighs-joint-borrowing-for-ukraine/) er kritiske, men er ikke ment å gi den langsiktige sikkerheten som er nødvendig. For at en Marshall-plan som den fra 1948–1951 skal kunne gjeninnføres under nåværende omstendigheter, kreves massiv finansiering og konsistens i innsatsen blant alle nasjoner, og det bør forventes at Russland, som aggressor, må finansiere innsatsen.

De salvedes rikdom

Symbolsk for den nåværende økonomiske situasjonen i Russland har vært etableringen av en klasse mennesker som har samlet rikdom i en skala som aldri før er realisert i et land der gjennomsnittlig timelønn er omtrent 8 dollar (USD) og minstelønnen er 2 dollar, mens medianlønnen er 1473 dollar. I 2020 mottok den rikeste 1 % i Russland mer enn 20 % av nasjonens inntekt, samtidig som de nøt godt av gunstige skattesatser. Denne formuesforskjellen har økt i løpet av de mer enn 20 årene Putin har vært ved makten, i den grad at nesten 50 % av den totale formuen er i hendene på denne 1 % av befolkningen. Sagt på en annen måte har de rikeste 500 russerne større rikdom enn de fattigste 99,8 % av russerne, treganger det globale gjennomsnittet. Putin selv ser ut til å ha samlet en betydelig rikdom anslått av Bill Browder, administrerende direktør i Hermitage Capital Management og leder av den globale Magnitsky Justice Campaign, til å være 200 milliarder dollar.

Putin har skapt en privilegert klasse av velstående forsørgede ved å gi dem muligheter til å skaffe seg lukrative kontrakter eller erverve seg eiendeler av betydelig verdi til minimale kostnader gjennom privatisering av nasjonale ressurser. Bortsett fra bestikkelser han har mottatt i gjengjeld, har Putin beholdt kontrollen over landets rikdom gjennom disse agentene, og har dermed sentralisert sin autoritet i en grad man bare har sett tidligere, da tsarer hadde tilsyn med det keiserlige Russland. Flere av disse personene med sine palassrike eiendommer, yachter og jetfly har blitt identifisert og målrettet, men på dette stadiet er bare rundt 50 milliarder dollar (USD) frosset. Eiendelene har ikke bare blitt skjult gjennom lag med anonyme skallselskaper spredt over flere offshore-jurisdiksjoner, men også gått gjennom familiemedlemmer og andre stedfortredere. Mye detaljert etterforskning er fortsatt nødvendig for å avdekke de enorme pengesummene som er skjult globalt. For dette formålet har det amerikanske justisdepartementet en «KleptoCapture»-arbeidsgruppe som lar dem beslaglegge eiendeler som kan spores tilbake til ulovlig oppførsel. Storbritannia har nå krevd at enkeltpersoner identifiserer finansieringskilder de bruker til å kjøpe eiendeler i Storbritannia, mens kontofrysingsordrer (AFO-er) gir domstolene en mulighet til å fryse midler som mistenkes for å være knyttet til kriminell aktivitet. En lov om økonomisk kriminalitet (åpenhet og håndheving), innført i 2022, krever et register over mottakere for utenlandske enheter som eier britisk eiendom. En «Golden Visa»-bestemmelse har eksistert en stund i flere land rundt om i verden, som gir oppholdsrett til utlendinger som investerer store pengesummer i landet. Malta ble et yndet fristed for russiske penger som en konsekvens, i likhet med Kypros. Begge land og Storbritannia har nå forlatt politikken. Flere andre land har fortsatt praksisen med påfølgende veier til statsborgerskap.

Det moralske                                                                                                            
Typisk for nåværende internasjonale finansforhandlinger angående krigen i Ukraina er mangelen på hastverk med en løsning på konflikten. Det er som om det ikke er noen forståelse for situasjonens tragiske alvor, og at det ikke kan fremføres et rimelig argument for å våpenvurdere finans for å tvinge saken til en rettmessig konklusjon. Finanseksperter ser ut til å ha illusjonen om at det å iverksette økonomiske sanksjoner og beslaglegge utenlandske eiendeler på en eller annen måte destabiliserer den internasjonale finansordenen uten å ta hensyn til at den nakne krigerskheten som allerede er utvist, har lykkes med nettopp det. Poenget her er å etablere et middel for å tøyle slik oppførsel med mer umiddelbar effekt uten ytterligere tap av liv, forstyrrelser i samfunnet og de internasjonale konsekvensene for global handel og velferd. I stedet for å gi en skinnhellig dom over korrigerende finansielle løsninger som denne, bør vi kanskje vurdere hvordan global finans kan brukes effektivt for å minimere menneskelig lidelse og etablere en effektiv regulatorisk prosedyre som kan oppnå dette. Den delikatesse vi ser på statusen som trygge eiendeler for valutareserver står i skarp kontrast til brutaliteten og den klare kriminaliteten ved en ulovlig invasjon av en suveren nasjon.

Konfiskeringen av Bank of Russia sine reserver ser også ut til å reise bekymring for at tiltaket vil nekte Russland muligheter til å få innflytelse i fremtidige forhandlinger, og at tilbakelevering av reservene vil gi et middel til forhandlinger. Denne tilnærmingen vil overlate det til Russland å tilby finansiering for erstatninger. Det eneste som er verre for Russland enn konfiskeringen av sine reserver ville være at landet nå innrømmer skyld for invasjonen og frivillig forplikter seg til å betale for gjenoppbyggingen av Ukraina.

En ensidig amerikansk konfiskering av reserver har også blitt sett på som å ha potensial til å destabilisere alliansen med andre nasjoner som står forent mot Russland i konflikten. Dette ser nå ut til å være mye mindre tilfelle, ettersom andre nasjoner tar samme privilegium for å håndtere situasjonen.

Flere tidligere tilfeller der bevisst kriminell aktivitet har vært åpenbar, har nødvendiggjort umiddelbare tiltak av den typen som ville ha reddet en rekke liv og spart nasjoner for katastrofalt infrastrukturtap og økonomisk ruin. Med det globale samfunnet nå så økonomisk gjensidig avhengig, er det ikke på tide med en internasjonal innsats for å skape et direkte finanspolitisk middel for å stoppe grov, og rett og slett utdatert og brutal oppførsel, før den når det omfanget den har i Ukraina?

Opphavsrett @Kost Elisevich, MD, PhD 2022. Alle rettigheter forbeholdt. Enhver ulovlig reproduksjon av dette innholdet vil føre til umiddelbare rettslige skritt.


En tanke om «Forbrytelse og straff (del 2)»

  1. Takk for et svært gjennomtenkt essay. Jeg er en andregenerasjonsamerikaner av ukrainsk avstamning. Smerten Ukraina lider er ubeskrivelig. Essayet ditt peker på en løsning som ville hjulpet. Takk.

Kommentarer er stengt.