Canadas og Ukrainas forsvar mot russisk aggresjon – et delt hat mot autoritarisme

Kanadiere hater å bli fortalt at de ikke burde være et land, spesielt av et stadig mer autoritært amerikansk regime, akkurat som ukrainere hater tanken på å bli fortalt det samme av en russisk diktator som faktisk invaderte landet deres. Både USA og Canada våkner opp til den groteske politiske virkeligheten om at en illiberal regjering har kommet til makten i «den skinnende byen på en høyde», slik Ronald Reagan en gang fremstilte Washington DC.

Canadas leder for Det liberale partiet og nå landets nyvalgte statsminister, Mark Carney, taler på et føderalt valgkampmøte i Richmond, British Columbia 7. april 2025. Foto: Harrison Ha

Canadas liberale parti kom tilbake til makten i landets føderale valg 28. april, og sikret Mark Carney plassen som statsminister med den høyeste valgdeltakelsen på et tiår, over 70 % i noen valgkretser, og etter å ha ligget 16 poeng bak Pierre Polièvres konservative parti på meningsmålingene i januar. Utløseren for denne omveltningen var Donald Trumps erklæring om at Canada skulle bli en amerikansk besittelse som sin 51. stat, med en feilaktig påstand om at den kanadiske offentligheten faktisk likte ideen.

Offentlig protest i Canadas hovedstad, Ottawa, 9. mars 2025, der man feirer landets nasjonalitet, bekrefter landets suverenitet og fordømmer president Trumps trussel om å annektere landet samt hans innføring av tollsatser. Foto: Paul McKinnon

Kanadisk raseri mot Trump ble svært tydelig før innsettelsen hans og vokste ytterligere med hans trusler om tollsatser. Trumps autoritære retorikk med sin populistiske appell ble stadig mer problematisk for Poilièvre og hans konservative parti, som fremmet lignende ideer om styresett. Dessuten ville Trumps tilknytning til andre likesinnede autoritære ledere som Vladimir Putin og Viktor Orbán bare øke mistilliten blant kanadiere som ser spesielt negativt.

Canada har omtrent 1,4 millioner innbyggere av ukrainsk avstamning, som tilsvarer nesten 4 % av befolkningen. Flertallet immigrerte under uroen i det 20. århundre, og mange av dem slo seg ned i de tre prærieprovinsene som bønder, hvor de utgjør 11 % av befolkningen. Mange av disse ankomne hadde overlevd diktaturet til Josef Stalin og hans folkemord på ukrainere tidlig på 1930-tallet, da han med makt erstattet små jordbrukssamfunn med statlige kollektiver, myrdet grunneiere og de som motsatte seg russisk autoritarisme, og konfiskerte store mengder korn og transporterte det til russiske byer. Den resulterende hungersnøden forårsaket døden til millioner av ukrainere, som utgjorde 13 % av befolkningen, i det som ble kalt Holodomor.

Jordbrukssamfunn over store deler av Ukraina led en folkemordssult i 1932–33 forårsaket av den russiske diktatoren Josef Stalin. Foto: Alexander Wienerberger (1891–1955)

Dette marerittet ble etterfulgt av Stalins massedrap på slutten av 1930-tallet, som ble kjent som den store terroren. Over hele Sovjetunionen ble mer enn 1,7 millioner mennesker arrestert og 724 000 skutt. I Ukraina ble 123 421 uavhengighetssinnede bønder, religiøse ledere og akademikere, sammen med flere andre nasjonale minoriteter hvis politiske lojalitet ble stilt spørsmål ved, skutt, og mer enn 60 000 ble forvist til avsidesliggende områder i Sovjetunionen for å gå tapt. Donbas-regionen i Øst-Ukraina ble et spesielt mål for denne brutaliteten.

En meningsmåling blant kanadiere, rapportert i februar 2024, identifiserte at seks av ti fortsatt var bekymret for Russlands krig i Ukraina, mens fire av ti ønsket at Ukraina skulle fortsette å kjempe mot alle odds for å drive Russland ut av hele sitt land. verdensbilde av Russland og Putin i 2024 forteller omtrent den samme historien, med ugunstighetsvurderinger på 80 % eller mer i USA, Canada, Nederland, Storbritannia, Spania, Tyskland, Israel og Italia, mens disse i Polen, Sverige, Australia og Japan steg til 90 % eller mer.

Kanadiere har en sunn aversjon mot autoritarisme i en verden preget av autoritære regimer, noen med en «uforholdsmessig stor innvirkning på det globale miljøet», slik som Russland og Kina. Det var en gang enkelt for Canada å alliere seg med USA i mange av sine utenrikspolitikker knyttet til menneskerettigheter, nasjonal suverenitet, klimaavtaler og handel; dette er ikke lenger tilfelle. USA stilte seg nylig på side med Russland, Nord-Korea og Hviterussland i motstand mot en europeisk utarbeidet FN-resolusjon som fordømte Russlands invasjon av Ukraina. Trump-administrasjonen nevnte muligheten for å oppheve amerikanske sanksjoner mot Russland, sette militærhjelpen til Ukraina på pause og kreve ukrainske territoriale innrømmelser som går så langt som å antyde at USA kan anerkjenne Krim som en del av Russland, og Canada og andre NATO-allierte må se dette som et svik mot deres felles sak.

Canadas støtte til Ukraina har ikke vaklet de siste tre årene i møte med russisk desinformasjon om krigen i Ukraina. Regjeringen har vært årvåken med advarsler om spredningen av desinformasjonen og gitt midler for å bekjempe den. I mellomtiden har Russlands evne til å føre krig vært i tilbakegang både militært og økonomisk . På den annen side vil Canadas plass på verdensscenen som en nasjon som har beholdt sin integritet og støtter det rette, øke nå som omstendighetene har endret seg. Landets syn på seg selv i dette lyset som en standard for demokrati i motsetning til et land som har brutt sine prinsipper, vil vise at landet er mer viljesterkt og målrettet.

Opphavsrett @Kost Elisevich, MD, PhD 2025. Alle rettigheter forbeholdt. Enhver ulovlig reproduksjon av dette innholdet vil føre til umiddelbare rettslige skritt.