Etnisk fiendskap i Russland mot Kreml

«Husk mine ord: Russland vil forsvinne når den ukrainske solen står opp» – Djokhar Dudayev, revolusjonsleder og president i Den tsjetsjenske republikken Itsjkeria (1991–1996)

Djokhar Dudayev ble drept i april 1996 av et russisk missilangrep som var rettet mot hans oppholdssted. Fire måneder senere tok den første tsjetsjenske krigen (1994–1996) slutt med undertegningen av Khasavjurt-avtalene, etter at tsjetsjenske krigere hadde tvunget russiske tropper ut av hovedstaden Grozny. Tsjetsjenia var den første republikken som barket sammen med Kreml etter at Sovjetunionen ble oppløst i 1991. Tsjetsjenerne nektet å forbli en del av en stat som lenge hadde undertrykt dem. Under både tsaristisk og sovjetisk styre hadde massedeportasjoner og undertrykkelse erodert deres hjemland og etniske identitet i håp om å dempe gjenopplivingen av enhver nasjonalistisk følelse. I 1999 knuste en brutal militærkampanje lansert av daværende statsminister Vladimir Putin tsjetsjenske håp om suverenitet i den andre tsjetsjenske krigen (1999-2009). Grozny ble jevnet med jorden med vilkårlig luftbombing, ballistiske missilangrep og en kontinuerlig artilleribeleiring av hovedstaden, og drepte rundt 8000 sivile. Kampanjen styrket Putins posisjon i Moskva, og bidro til å sikre hans vei gjennom folkelig oppstigning til et i praksis ubestridt presidentskap. … Mer etnisk fiendskap i Russland mot Kreml

Tiden er inne for besluttsomhet i Ukraina

Siden starten og frem til nylig har en asymmetrisk krig pågått i Ukraina. Den har utløst bemerkelsesverdig innovasjon fra Ukrainas side, men har også forhindret militæret i å utføre sin krigsinnsats med de samme strategiske alternativene og fordelene som den russiske inntrengeren hadde tilgjengelig. Forsvarsvåpen ble levert tidlig i krigen og brukt med stor effekt for å avvise russerne fra mye av deres første territoriale gevinster. … Mer Tiden er inne for besluttsomhet i Ukraina

Hva er gevinsten ved å delta i denne krigen?

Årsakene til en krig utgjør ofte en komplisert rekke omstendigheter, feilvurderinger og intensjoner av ulik prioritet, noen lagt frem av de med spesielle fordommer i håp om å redusere skylden. Likevel kan en gjerningsmann noen ganger bli utpekt tilstrekkelig til å rettferdiggjøre den fulle forakten som kan tillates. Dette er Vladimir Putins og Russlands lodd for sin ettergivenhet. Byrden av krigsskyld er en forferdelig ting, ettersom fordømmelsen som følger med den har en pris, ikke bare økonomisk, men en som krever en moralsk oppgjør innenfor den nasjonale samvittigheten. I hvilken grad dette realiseres avhenger av i hvilken grad skylden legges på lederne og i hvilken grad de ble muliggjort av befolkningen, uansett omstendigheter. … Mer Hvilken gevinst er det ved å delta i denne krigen?